Jeg våkna av regn som pisket til vinduet mitt i dag tidlig. Åhhh..Gud, for en rå dag dette skal bli, sa jeg til meg selv i det jeg veltet meg ut av senga. For sikkerhetsskyld så jeg kjapt ut av vinduet for å forsikre meg om at jordene utenfor huset fremdeles var dyppvåte, og det fortsatt ikke lå snø på bakken. Jeg må innrømme at jeg ble en smule skuffet da jeg så dette svart på hvit. Tenk det! Ikke et snev av snøfiller på Lillehammer på Luciadagen.

Etter en lett frokost kjørte jeg ivrig oppover til Nordseter for å lete etter snø. Hele bilturen var et kaos. Vinduspiskene gikk i et forrykende tempo og varmeapparatet sto på for fullt, herreavdelingens glade gutter fra P3 putret i bakgrunn, mens jeg pratet i telefonen. Godt å sitte i bilen, gitt!! Da jeg ankom Nordseter var det som å komme til paradis. Jeg fikk endelig se snø igjen. SNØ!! Ikke sånn fin, lett nysnø, men bløt og tung snø. Snø er snø…Ja, ja..Det reddet ihvertfalll denne desemberdagen, selv om skituren min ikke var så mye å skryte av.

Jeg gikk lett oppover alle bakkene i starten, og gikk forbi flere hundre militære som var ute på tremil på natoplank!Artig for gutta å gå på ski! Det så sånn ut, ihvertfall. Jeg følte kroppen var litt bedre i dag, og prøvde derfor å kjøre noen drag. Ble litt skuffa underveis, for ting fungerer ikke som jeg vil fortiden. Mye styr og stå utenom idretten gjør at jeg er tappa av energi og gnist. Håper inderlig dette snur seg snart, for det er ikke gøy å ikke få til det en mest ønsker.

Klissvåt og kald reiste jeg hjem igjen, og på hjemmoverturen tenkte jeg med meg selv at det ikke er like lett bestandig, og at det er fryktelig gøy å være i god form. Det vil jeg bli nå, ellers….Ja, ellers. Hva da?…

Nede i Lillehammer var det fremdeles ikke kommet snø, regnet plasket fortsatt ned. Folk sprang med paraply og julegaveposer i hånden. Litt av ei julestemning her på Lillehammer må jeg si!

Rønnis