Josehanna Lundgren Wikström konkurrerte forrige gang den 8.mars 2024 i Östersund. Etterpå har det vært en kamp for å komme tilbake i skisporet. Nå åpner svensken opp om nyreproblemene som kunne ha stoppet karrieren.

Men først spoler vi tiden tilbake. For problemene startet langt tidligere.

Medfødt misdannelse på nyrene
Problemene begynt under tiden på skigymnasiet i Torsby da Josehanna plutselig fikk smerter i ryggen under et renn. På sykehuset oppdaget man at hun hadde en medfødt misdannelse på nyrene.
– Jeg fikk vite at det var en medfødt misdannelse og at det kommer til å bli problemer for meg før eller senere. De sa det dette kommer vi til å måtte operere, men det kommer også til å innebære en veldig lang restitusjonstid der du verken kan trene eller bevege deg som du vil, sier hun til Langd.se.
Josehanna gikk på antibiotika i tre måneder og ble frisk, men iblant hadde hun flere ganger små infeksjoner i nyrene.
Det gikk noen år, men under U23-VM i Planica 2024 kjente 23-åringen ikke igjen sin egen kropp i det hele tatt.
– Jeg var der og plutselig kjentes det som om jeg konkurrerte i en helt annen kropp. Jeg kjente ikke igjen min egen kropp i det hele tatt, forteller hun.

Problemene startet
En tid etter mesterskapet ble Josehanna veldig dårlig og fikk dra på sykehuset. Og der startet en lang periode med mye sykdom og problemer. Hun ble på sykehuset i over en måned med operasjoner som gikk feil og med hav som hun sier var en ubeskrivelig smerte.
Legene kom etter hvert fram til at hun måtte operere bort misdannelsen, men ettersom Josehanna var midt i sin skikarriere, ville hun vente.
– Jeg ville gå på ski så jeg tenkte at jeg ikke hadde tid til det. Det behøver vi ikke gjøre nå, men vi skyver det framover. Man er jo dum. Om det er noe man bør prioritere så er det sin egen helse og livet foran trening og skigåing. Men selvfølgelig tenkte jeg ikke slik, forteller hun.

Ladet opp til premiere da legen ringte
Istedet startet Josehanna oppladningen til sesongen 2024/2025. Men under en treningstur på høsten 2024 fikk hun en telefon fra sin lege i Karlstad, og da ante hun med en gang at noe var feil.
– Jeg ble litt urolig da min nyredoktor ringte. Da sa han at det ikke skulle gå. Han sa: ”Jeg vil ikke at du reiser ut og konkurrerer i vinter, for om du blir syk kommer din nyre til å behøve legehjelp med en gang. Det er bare vi i Karlstad som kjenner til din nyre”. Derfor hadde det ikke vært bra om jeg befant meg noe annet sted.
Legen var tydelig på at det var nødvendig å operere bort den syke delen av nyren, og derfor ble det ingen konkurranser forrige sesong.

En kamp for å komme tilbake
Siden har 23-åringen forsøkt å kjempe seg tilbake, og nå har Josehanna Lundgren Wikström kommet igang med treningen igjen.
Men det har ikke vært noen lett vei tilbake.

– Det siste halvannet året har jeg forsøkt å få skaden til å lege samtidig som jeg har forsøkt å komme tilbake. Nå har jeg begynt å trene og kommet igang. Men jeg er ikke helt der jeg vil og ønsker at jeg skal være, sier hun.
Nå har altså Josehanna Lundgren Wikström gjort comeback med nummer på brystet. Hun startet på 15 km i Alliansloppet i Trollhättan. Etterpå var hun både ”drittsur” og lei seg.
– Jeg trodde ikke det skulle gå bra, men trodde faktisk ikke at det skulle gå så dårlig. Man får jo også litt svart på hvitt at det lønner seg å trene, og på et vis er jo det bra.

Hvordan føltes det å stå på start igjen etter så lang tid?
– Først og fremst så var jeg usikker. Jeg husket ikke hvordan man gjør. Altså, hvor fort skal jeg gå? Hva skal jeg tenke på? Du vet bare det å gå i ei løype og tenke på hvordan du skal ta en sving. Det har jeg ikke gjort på evigheter. Så det var skummelt, men det var mest veldig morsomt å dra dit og treffe alle andre som er med, alle foreldre og å dra med klubben.
– Det er jo er jo derfor mange holder på, tenker jeg. For at alt sammen er så morsomt.

Målet framover er å kunne konkurrere til vinteren. Josehanna håper å kunne gå de fleste rennene i den svenske cupen, Smart Energy Cup.
– Min plan og vilje er å gå kunne konkurrere der. Så får vi se litt hva kroppen orker og tåler. Min trener har vel kanskje en liten plan for at jeg ikke skal gå på for hardt med konkurranser fra start.
– Men jeg vil og behøver å komme tilbake. Så får det vel gå dårlig da. Det får være ok, sier hun til slutt.