FLUOR ER DØD – Hva nå?
Hvor mye teller smøringen – og hva er veien videre etter fluorforbudet? Eksperten svarer.
Dette er den første av to artikler om konsekvensene av fluorforbudet som trer i kraft fra neste år.
EU har vedtatt forbud mot salg av produkter med den typen fluorforbindelser som inngår i de tradisjonelle racingproduktene fra 2020. Et liknende forbud er også på trappene i Nord-Amerika.
Skiforbundet har vedtatt å fase ut fluorsmøring. Det er allerede innført fluorforbud for aldersklassene opp til 16 år. Regelverk og retningslinjer for håndheving av NSFs forbud er under utarbeiding.
Skiforbundet oppfordrer også til å redusere bruken av slik smøring i størst mulig grad unngås allerede nå, uansett aldersklasse og nivå.
Vasaloppet besluttet å ikke tilby fluorholdige produkter på sine offisielle smøreservice allerede inneværende sesong, og oppfordrer samtidig alle deltakerne til å gå fluorfritt. Også Birken har fulgt i samme spor og oppfordrer til å begrense bruken av fluorholdige produkter.
Men hvor viktig er egentlig de farlige produktene for gliden og skiopplevelsen?
Roger Dahl, som har jobbet med smøring, slip og strukturer på Madshus i 40 år, er klar: Fluorpulver og dyre toppinger utgjør en forsvinnende liten del av skiens totale egenskaper.
– Det viktigste er at skiene har riktig spenn og kammerhøyde for løperens vekt og teknikk, og riktig for den type føre skiene skal brukes på. Derfor er konstruksjonen på ski for ulike føreforhold forskjellig, poengterer han.
Hvordan påvirker føret konstruksjonen av skiene?
Ski for kalde forhold og ski for varme forhold er bygget forskjellig.
Mange har opplevd at en kaldføreski ikke går spesielt fort med klister, selv om skien er stiv og smøresonen ligger høyt nok over snøen til å ha plass til klister. Skien kan føles som at den suger for mye, til tross for rilling og smøring etter alle kunstens regler. Likedan kan en myk klisterski føles treg i kaldt føre, selv om den skulle være myk nok til å gi feste med hardvoks. Det blir liksom ikke gli.
Her er det fysikk og konstruksjon som gir forklaringen. Mye av skienes fysiske oppbygging er basert på trykkpunkter, og disse avgjør skienes egenskaper på ulike fører.
Kaldføreski skaper vannfilm
På kaldføreski er trykkpunktene, som ligger foran og bak smøresonen på klassiske ski, lange og ikke veldig harde. Det er fordi lange, myke trykkpunkter gir lengre glidflate mot snøen. I glidflaten blir det friksjon, og den varmen som utvikles der bidrar til å skape en tynn vannhinne som skia glir på, forklarer Dahl.
– Når du skaper mer vann på kaldt føre, så glir skiene bedre, sier han.
Varmføreski drenerer
Når det gjelder ski for varmt føre, er det motsatt. Der er trykkpunktene korte og harde. Når det er vått i sporet, er skienes oppgave å drenere vannet, slik at det skapes minst mulig sug, forklarer Grønås.
– Når det er vått, er poenget å bli kvitt vannet. Derfor har varmføreski korte, harde trykkpunkter. Her er det for mye vann, og vannfilmen gjør at skiene glir dårlig, sier Dahl.
Akkurat hvor mye teller smøringen?
Selv om det er vanskelig å sette opp et nøyaktig regnskap på hva som teller mest for hvor gode ski du får, er det fleste enige om en fordeling som røft regnet er som følger:
Selve skien står for 80 prosent av gliden. Deretter teller struktur og slip rundt 15 prosent, dagens smøring 3-4 prosent, og topping av type Cera-pulver og lignende 1-2 prosent.
Og når det er sagt, teller det oppå skiene aller mest, selv om det under skiene er perfekt tilpasset, slipt, smurt og preget etter alle kunstens regler.








