I perioden 1990-2002 trente Gjermund Hellerud cirka 1200 timer året.  Han gikk opp mot 50 renn i løpet av en sesong, og vant sin aldersklasse i diverse store turrenn, Birken inkludert. I 2003 ga han seg. Denne vinteren er det tid for comeback.

 

– Jeg har trent cirka 800 timer det siste året. Liker å trene og synes ikke det er noe problem å gjennomføre 70 -75 timer i måneden, sier trebarnsfaren til Langrenn.com.

 

En slik treningsmengde kan ikke sies å være normal for mosjonister. Men nå vil heller ikke Hellerud, som er bosatt i Stavanger, kalle seg normal, ei heller mosjonist.

 

– Når jeg først skal gå, så skal jeg gå fort. Jeg er tidligere aktiv og jeg gidder ikke gå bak i et felt som en turist.

Etter åtte sesonger borte fra skisirkuset, prøvde han seg i et lokalt renn forrige helg. Han ble overrasket over hvor lett løypa var.

 

– Jeg stusset over hvor lett løypa var. Den var jo nesten helt flat. Jeg liker å slite litt. Håper ikke de fleste konkurranseløypene er flatet ut på samme måte. Ikke alle liker å bare stake.

 

Hans reelle comeback blir Finlandialoppet om et par ukers tid. Ambisjonene er klare.

 

– Skal kjempe i toppen av min klasse. 

 

I tillegg til jobb og livet som trebarnsfar, følger Hellerud aktivt med på det som skjer i skiverden. Han liker ikke det han ser.

 

– Jeg synes det virkelig er skremmende at de kommersielle kreftene styrer sløyfene kortere og kortere. Snart er vel en sprintsløyfe den lengste runden som blir gått. Kan ikke tenke meg at hardtsatsende løpere synes noe om denne utviklingen. 

 

45-åringen savner tiden da Ulvang og Dæhlie herjet.

 

– Savner de ordentlige kapasitetsløperne. Jeg tror ikke dagens landslagsløpere hadde hatt sjanse mot disse løperne. Kanskje i spurten. 

 

Les saken «– Hvor går langrennssporten?» skrevet av Hellerud her på Langrenn.com tilbake i 2002.