Enkelte har allerede mast vel og lenge om en vurdering av løperne som skal ut å gå årets hovedlandsrenn. Så da ble jeg visst med andre ord oppgradert fra å skrive om Ungdommens Holmenkollrenn til å ta for meg en slik liste år. Mange der ute er naturlig nok spente på konkurrentenes formkurver og på om hvorvidt konkurrenter fra fjerne landsdeler som var for tøffe i fjor, kan være mulige å ta innersvingen på i år. Og la meg først få understreke at det å skulle komme opp med et tips på det jeg anser som den mest sannsynlige resultatlisten, dersom rennet hadde vært arrangert i morgen, ikke har vært noen enkel sak. Vi har selvsagt resultatene fra Hovedlandsrennet og Ungdommens Holmenkollrenn i fjor å ta utgangspunkt i, men i hovedsak har prosjektet medbrakt omfattende gravearbeid i resultatlister fra alt fra Oslo Skifestival til sonerenn på steder jeg aldri har hørt om engang, samt spede forsøk å holde e-post- og msn-kontakt med løpere, trenere og lagledere litt rundt omkring. Allikevel er det helt sikkert resultater, tendenser og opplysninger jeg har gått glipp av. Føl dere derfor frie til å diskutere hvor feil jeg tar (for eksempel på denne sidens populære forum). Eller kanskje enda lurere: Det er fremdeles i overkant av en uke til det hele går av stabelen, så det er fortsatt fint mulig å ødelegge tipsene mine gjennom grundig og velplanlagt formspissing.

 

Uansett. Jeg vil altså forsøke meg med en topp 6-liste. Dette er således en liste over det jeg vil tro er den mest sannsynlige rekkefølgen på fristildistansen – her finnes det tross alt litt datamateriale å ta tak i. På sprinten, derimot, blir det for åpent, så der vil jeg nøye meg med å gjøre noen mer generelle betraktninger. Èn ting er at 15-åringene ikke tidligere har møttes til en slik landsdekkende sprintkonkurranse, en annen er at 16-åringenes fristilssprint i fjor neppe gir mange ansporinger til hvordan listene i årets klassiskøvelse vil se ut. Og selvsagt krever det å lese resultatlister grundig tolkning – for en ting er å spore tendensene, en annen ting er jo at grunnen til at enkelte løpere går fort nå, kan skyldes at de nettopp har spisset toppformen litt tidlig. I tillegg kan det være historier bak enkeltresultater som jeg ikke kjenner til (stavbrekk, syke løpere til start osv. osv.).

 

Og som ikke det er nok, så er jeg vel nødt til å innrømme at jeg egentlig er litt inhabil. Ja, det er løpere jeg kjenner bedre enn andre, og det er bestemte måter resultatlisten kan se ut på som jeg er mer tilfreds med enn andre (er fortsatt involvert i bestemte klubber, og sånn, med andre ord). Men det var tilsynelatende ingen andre til å ta på seg oppgaven. Så atter en gang: Føl dere frie til å korrigere meg.

 

Som sagt kommer jeg til å fokusere på fristilsdistansen, og la meg derfor først få gi noen kommentarer rundt årets konkurranse. Få av de som i det hele tatt har noen kontakt med ungdom som driver med ski (dersom noen føler at det ligger en skjult kritikk av her, så har de følt helt riktig), kan ha unngått å få med seg den temmelig unisone misnøyen med årets opplegg. Det burde vel være mulig å håpe på at kretsrepresentantene som klarte å vedta opplegget, finner ut at det er fornuftig å ta litt hensyn til de som faktisk skal gå også, før planen for neste års konkurranser vedtas? Sprinten er vel morsom nok for de 30 som kommer videre i hver klasse, men når det gjelder stafetten må man vel spørre seg om de ansvarlige har tenkt på at det tross alt er to årsklasser som skal konkurrere her – de har ikke satt noen restriksjoner på lagsammensetningene, så det er vel legitimt å undres hvor mange 15-åringer som, uansett hvor gode de måtte være, gidder å bli igjen til dag 3 (sånn i tillegg til at løperne i mange kretser føler så liten tilhørighet til kretsen at det ville vært like interessant med vilkårlig sammensatte lag). At klassiskdistansen er droppet, gjør det riktignok enklere for meg, som dermed slipper å måtte vurdere alle løperne i begge stilarter, men jeg tror ikke det var begrunnelsen deres …

 

Og forresten: Selv om det helt sikkert er detaljer jeg har oversett, er den kanskje viktigste variabelen i forhold til å få tipset mitt til å stemme at dere alle holder dere friske og raske fremover. Så da regner jeg med at den kommende uken blir preget av siste finpuss av toppformen, og ingen sykdom. OK?

 

Blant navnene på listene under finner du dessuten ikke bare navn som kommer til å prege resultatlistene i årene som kommer; du finner helt sikkert noen av fremtidens langrennshelter. Hvem det skulle være, vil jeg imidlertid ikke spekulere i. Men man bør vel få med seg at det er godt mulig å slå igjennom selv om man ikke tar topp 6 i HL i år. Mange snakker om ”talenter”, men som i alt annet er talent 99% hardt arbeid. Den som blir best, er den som trener best. Men uansett hva dere har som målsetting med årets renn, så er det lite som hjelper på motivasjonen som det å prestere i overkant av forventningene. Lykke til. Det gjelder alle.

 

Vrient å komme unna at Ragnhild Haga (Åsen IL) seiler opp som den klareste favoritten i denne klassen. I fjor ble det gull på klassisken og sølv på skøytingen, men allerede to uker senere svarte hun med å distansere konkurrentene på Ungdomsstafetten. I år ser det ut til at hun har gjort ytterligere fremskritt i friteknikk, og det har vel stort sett vært rent bord i begge stilarter på Østlandet. Fjorårets vinner Maria Strøm Nakstad (Byaasen) skal neppe avskrives, selv om hun så langt har slitt litt med å finne fjorårsformen, men det virker fort som om Hagas nærmeste utfordrer vil være Nakstads klubbvenninne Tine Aagaard (Byaasen), som ikke bare har levert mange sterke løp, men som – så vidt jeg kan skjønne – virker å være på en oppadgående kurve. Follojentene kan selvsagt også blande seg inn høyt oppe, kanskje først og fremst Martine Kongsten (Skimt), Martine Ek Hagen (Driv) og Heidi Weng (Driv). Men av disse er det vel primært Weng som har gått sterkt i fri – litt i motsetning til i fjor; en topp 6-plassering bør absolutt være innen rekkevidde.

 

Men hvordan vil de nevnte gjøre det i den klassiske sprinten? Selv med få holdepunkter, er det vil rimelig å mistenke at Haga er kan gå fort der også. Når man snakker om sprint, kommer man imidlertid vanskelig utenom fjorårsvinneren i frisprinten, Caroline Fjellbu (Bækkelagets SK) – dessuten la vi jo merke til at hun gikk godt på Fischerrennet, så hun bør vel ikke avskrives på de lengre distansene heller.

 

Andre som har levert gode løp i år, er Ulrikke Wiik (Fossum), Tina Tomter (Hamar Skiklubb) og og Katrine Horsberg Lange (Ibestad) – sistnevnte har åpenbart vist klar fremgang i år, og slo for eksempel fjorårets 5. plass Margrethe Jakobsen (Kvaløysletta Skilag) med god margin på Tromsø Skifestival. Man kommer dessuten ikke utenom Marion Rønning Huber (Tynset). På Vestlandet ser det ut til at det er Eirin Skjoldli (Bulken) som har gått fortest, og har blant annet overbevist i sprintsammenheng. Tone Dalen (Vegårshei) kan synes å ha litt for mange jern i ilden til å få satset fullt og helt på langrenn, men det betyr på ingen måte at hun kan avskrives, og det burde være mulig å gå inn til noe i nærheten av en topp 6-plassering både for Karoline Brøste (Østre Toten Skilag) og ikke minst Emilie Kristoffersen (Alta IF). Sistnevnte ble slått i sprinten KM Finnmark, og det er selvsagt vrient å gjette hvordan løpene der oppe i nord ville plassert seg i forhold til de litt fyldigere listene lenger sør, men det ser utvilsomt ut til å gå temmelig fort.

 

En utøver som vanligvis heller assosieres med skiskyting kan imidlertid også fort finne veien til Steinkjer, kanskje til og med helt til pallen, og da skjønner vel de fleste at det dreier seg om Anniken Labèe-Lund (Heming).

 

Min tipsliste, 5 km skøyting:

 

 

Utfordrere: Kanskje først og fremst Martine Kongsten og Maria Nakstad, men ting tyder på at man også bør se opp for Katrine Korsberg Lange.

 

 

Dette er nok uten tvil den mest åpne klassen i Hovedlandsrennet. Jo, de møttes i fjor, men ikke alle kanonene klarte å treffe med toppformen den gang, og mye har helt klart skjedd siden den gang. De kanskje mest stabile løperne i så måte har nok vært sørtrønderne, og Sondre Norstad Moen (Strindheim) må vel finne seg i å være en temmelig soleklar pallkandidat på fristilen, til tross for at han nok slites litt med å være en av tidenes fremste norske talenter i  løping. Men han har blitt slått i år, senest sist helg, av Didrik Tønseth (Byaasen) – i klassisk, riktignok – og han er nok et strå hvassere på 7,5 km fri enn på klassisk sprint. Men tar vi utgangspunkt i Alta i fjor, kan det se ut som om det gjelder Tønseth også? Tredje store navn fra Trøndelag, Jørgen Bye Brevik (Strindheim) skal definitivt også være med å kjempe om en god plassering. Han har allerede levert sterke løp, og vi skal huske at han kom fryktelig sterkt da det nærmet seg Hovedlandsen i fjor. Dessuten har vi jo lagt merke til at Olav Foss Presthus (Byåsen) har gått sterkt i klassisk sprint … Så: Hvem utfordrer trønderne?

 

I første rekke rettes vel blikket mot Henrik Ingebrigtsen (Sandnes), fjorårsvinneren som, stort sett (!), har vært mer stabil i toppen av listene i år enn i fjor. Den andre store favoritten i denne sammenhengen, Anders Bødtker (Bykle) har slitt litt i det siste med en brukket finger og påfølgende influensa, så jeg fører ham opp som en outsider – uten at jeg ser bort fra at han kan komme sterkt tilbake i løpet av den siste halvannen uken – pass kanskje særlig opp for ham i sprinten? En annen god løper som nok helst har sprinten som hovedmål, er Vegard Vinje (Lyn) – også for hans vedkommende er det en skade som har satt ham litt tilbake i skøytingen. For fjorårets sprintmester, Kjetil Ims (Asker) er det nok sykling som verdsettes høyest, og ettersom det er få ting som kombineres dårligere enn sykling og langrenn, har heller ikke han overbevist i år – men det hindrer ikke at jeg fører ham opp som en meget farlig kandidat på sprinten (vi er jo fullt klar over at han snek seg unna KM Akershus for å gå klassisksprint i Buskerud – og vant den). Og skal man fortsette med denne øvelsen, må vel Sindre Selvig (Kjelsås) sies å være en av favorittene. Lenge siden jeg har sett ham i et ordentlig skøyterenn, så er litt usikker på hvordan han bør vurderes i forhold til lørdagen. Men jeg er nok redd for at han kan blande seg inn veldig høyt oppe.

 

Noe av det som gjør dette såpass åpent, er at mange av de sterkeste kortene fra innlandet, Jonas Tajet (Raufoss) og Endre Fossli (Mjøndalen), for eksempel, helt klart er sterkest i klassisk (selv om Fossli har hatt et par skumle resultater i skøyting). Og selv om både Bendik Moe (Moen) og Anders Kittelsrud (Vestre Gran) bør være i stand til å levere gode løp, blir vel kanskje topp 6 i tøffeste laget? Vel, aldri si aldri, som den gamle klisjeen uttrykker det. To som imidlertid bør være med å kjempe her, er Erik Bergfall Brovold (Tynset) og Ingar Fauskrud Vike (Lismarka), som begge har vist stor fremgang i år. Fjorårets bronsevinner, Simen Engebretsen Nordli (Vang) har derimot slitt litt foreløpig, men er nok en løper man nok gjør lurt i å ha i bakhodet. Med det samme man nevner sprinten, forresten, har jo Oppland et relativt sterkt navn i Oddgeir Ommelstad (Torpa). En litt tilsvarende løper har vel kanskje Oslo i Bendik Persch Andersen (Lyn) – selv om i hvert fall sistnevnte kan gå gode fristilsløp også.

 

For Buskeruds vedkommende er nok de sterkeste kortene på fristilen (utover Fossli) Jan-Tore Horn (ROS) og Emil Oliver Andersen (Konnerud), uten at jeg tør la være å nevne Sondre Nygård (Vestre Spone). Og lengre sør har Vestfold som vanlig et sterkt lag: Kanskje først og fremst Simen Mørk Lanes (Oseberg), som ikke bare hadde sterke plasseringer på HL i fjor, men som har vist ytterligere fremgang i år. En løper som har prestert litt varierende, er Magne Lund Hansen (Runar), men han har tidligere vist seg å være noe i nærheten av det man kan kalle en mesterskapsløper, og de som har avskrevet ham før om årene, har gjerne brent seg på akkurat det. Tar vi med Henning André Ofstad (Bardu), som gikk fryktelig fort på Tromsø Skifestival, og Sondre Hove Andersen (Lyn), så skulle vi vel ha de fleste i G16? Bortsett selvsagt fra …

 

… at man ikke kommer unna at resultatlistene på det sentrale Østlandet har vært dominert av – faktisk i økende grad utover sesongen – løperne fra Bærums Verk. Sterkest i skøyting har nok foreløpig vært Sondre Myroldhaug – og han er i tillegg en meget skummel sprinter – men mange vil nok hevde at Henrik Unhjem Teigenes er like farlig når distansen blir 7,5
. Også Ole Henrik Kabbe og Mads Ek Strøm er kandidater til topp 6-plasseringer på gode dager – hittil kanskje særlig førstnevnte (slo Teigenes på Njårdrennet) – og jeg tør heller ikke avskrive en god plassering til Henrik Kildahl på sprinten.

 

Min tipsliste, 7,5 km skøyting:

 

Utfordrere: Bødtker, selvsagt, som godt kan vinne dersom han er tilbake i normal form, og Bye Brevik bør være de aller heteste navnene. Dessuten Selvig (overbeviste ikke helt i KM Oslo, men det er en stund siden), Kabbe, Fossli, Horn og, dersom han har dagen, Ek Strøm. Og så må man nok ta i betraktning de meget skumle resultatene til Bergfall Brovold.

 

Så er vi over på de klassene der det er fort gjort å overse løpere. Her har vi nemlig ikke noe tidligere Hovedlandsrenn som bakteppe, som kan gi oss litt retningslinjer i forhold til hvordan vi tolker de forskjellig resultatene. Det blir å ta en titt på Ungdommens Holmenkollrenn og fylle ut med forskjellige resultater fra mindre løp – så får vi bare håpe at vi har fått med de fleste.

 

Men uansett hvordan man vurderer det, kommer man ikke unna at Sør-Trøndelag stiller sterkt også i denne klassen. I Byaasen er det tydeligvis god matching også her – de tok første og tredje plassen i Ungdommens i fjor (byttet diplomatisk nok seg imellom hvem som tok hva – men så var det også bare ett sekund som skilte dem på skøytingen). I år er det foreløpig Martine Ranum Lehn som har trukket det lengste strået foran Maren Eliassen, men begge har gått sterke løp og kan være med å kjempe helt i toppen. Det kan også Anne Kjersti Kalvå (Lundamo), som har blandet seg godt inn i knivingen mellom de to ovennevnte. Ranum Lehn vant for øvrig klassisksprinten i Terra-cupen, og seiler vel da unektelig opp som en av favorittene i denne øvelsen i HL.

 

Men de skal få hard konkurranse. Hanne Myrvold (Rustad) er vel kanskje best i klassisk, men startet i hvert fall sesongen solid også i skøyting. Sprinten kan bli interessant, men på skøytingen spørs det vel om det holder mot Eveline Thune (Fet Skiklubb) som går opp som en solid medaljekandidat på distansen. Også Sina Sandholt (Åsen) ser ut til å ha fått det til å fungere bedre denne sesongen etter en litt tung fjorårssesong, og både Thekla Brun-Lie (Njård) og Elise Øien Sørnes (Høybråten og Stovner) må finne seg i å være utfordrere i dette selskapet. Barbro Kvåle (Brandbu) har kanskje gjort seg mer bemerket i andre idretter enn langrenn denne sesongen, men må helt klart nevnes. Hedmark stiller nok, når det gjelder skøyting, sterkest med Britt Thorshaug Granrud (Rendalen), som virkelig ser ut til å ha fått fart på skøyteskiene i år.

 

Problemene med å vurdere en slik klasse som dette, er jo selvsagt at det er vrient å vite hvordan for eksempel nordlendingene vil hevde seg i forhold til de nevnte. Holder jeg meg imidlertid til resultater jeg kjenner, må jeg vel ta med Trine Breen (Åsen) og at Kirsti Kolseth (Tormod) vant KM i Oppland. Dessuten ser jo Charlotte Uppard (Njård) ut til endelig å være på en oppadgående formkurve. Men dersom jeg skulle satse pengene mine på resultatet i 5 km skøyting i Hovedlandsrennet, ville jeg nok satset dem på Anne Tine Markset (Njård). ’arn markz’ hevder seg like godt som skiskytter som hun gjør som langrennsløper, og har hevet seg enda et hakk i år – og da er jeg klar over at utgangspunktet var delt seier med Ranum Lehn i Ungdommens Holmenkollrenn i fjor.

 

Min tipsliste, 5 km skøyting:

 

Utfordrere: Vrient å si, men vil nok måtte nevne Britt Thorshaug Granrud som et sterkt navn, og heller ikke Hanne Myrvold må glemmes, selv om hun nok hadde foretrukket at rennet gikk i klassisk.

 

Dette er nok oppgjøret det er knyttet mest spenning til av dem alle, og det er virkelig et storoppgjør. Fire kandidater kan alle muligens dra i land skøytingen her, og da er vel de fleste klar over at det dreier seg om Ole Christian Wendel (Heming), Thomas Sørheim Evjestad (Bjørn), Sindre Bjørnestad Skar (Bærums Verk) og Vetle Sjåstad Christiansen (Geilo) – og de har møttes altfor få ganger i år til at det er mulig å få den fulle oversikten over hvordan de ligger an i forhold til hverandre. Wendel er vel på papiret den sterkeste, men han har konsentrert seg om kombinert i år – er blant annet tatt ut til junior-VM som går halvannen uke etter HL, og da spørs det jo om ikke HL på mange måter vil være et hinder for forberedelsene enn det vil være et mål i seg selv. Christiansen kommer jo egentlig utenfra, han også, i og med at han fremdeles vel har sin hovedkarriere som skiskytter, men han har dominert også i rene langrennskonkurranser i år. Og hvis noen spør: Hva må til når det kommer til det mentale for å bli en stor skiløper, så bør de ta en prat med Evjestad eller Skar – bare gjennom en kjapp samtale skjønner man at det er en sammenheng mellom hvor god man blir og hvordan man tenker (beskjedenhet er kanskje en dyd, men du vinner ikke skirenn med det). Tror ikke det er kontroversielt å hevde at du finner en del av skinorges største fremtidshåp i denne klassen. Men hvem drar det hele i land? Evjestad har tradisjonelt vært best i klassisk, men har gjort store fremskritt i skøyting, Christiansen måtte bite i gresset ved én anledning, men det er lenge siden, og heller ikke sistnevntes møte med Skar (Skifestivalen) ga noe entydig svar. Trekker vi fra et relativt svakt Njårdrenn for sistnevnte, så får vi … vel, listen nedenfor er temmelig vilkårlig.

 

Men de har konkurrenter, og den fremste av dem er nok Vigleik Skei (Hei), som meget mulig hadde knust dem alle (Evjestad kanskje unntatt) dersom det hadde vært en klassiskdistanse i HL (og det er en stund siden han har møtt noen av de ovennevnte i skøyting nå …). Dermed er det jo naturlig å sette ham opp som en av favorittene på sprinten – Evjestad er kanskje nærmeste utfordrer her, men dersom det blir flatt og mye staking, skal vel begge få det tøft med å holde Skar bak seg. Men klassisk sprint er vrient å forholde seg til: Løpere som Jostein Busterud (Vang) og Ole Vidar Eriksrud (Sjåstad/Vestre Lier) er meget sterke, særlig i klassisk, og jeg vil ikke bli tatt i å overse verken dem eller en annen løper som har kommet sterkt denne sesongen, særlig i klassisk og særlig i sprint, nemlig Martin Hallén (Kjelsås).

 

Hvem flere? Og hvem kan blande seg inn i tetstriden på skøytingen? I første rekke må man nevne Markus J. Westgaard (Trøsken), som på ingen måte skal avskrives engang når det gjelder å tukte de fire ovennevnte. Ellers stiller jo Hedmark med en sterk gruppe: Karstein Johaug (Nansen) og Hans Yngvar Haugrud (Furnes) er vel de sterkeste navnene dersom de er ferdig med alle småforkjølelser og liknende, kanskje også Martin Dalen (Vang). Jon-Inge Vetrhus (Nesflaten) har ikke helt fått det til å stemme i år, så – utover Evjestad – er nok Vestlandets sterkeste kandidat Thomas Solberg Eide (Korlevoll). Gjermund Nilsen (Gran) er også en utfordrer vi bør nevne. Og i tillegg er det få som vet nøyaktig hva som skjer lengre nord: Vi har merket oss at Fredrik Gjesbakk (Bossmo og Ytteren) stort sett har herjet som han vil i Nordland, og det blir spennende å se hva det holder til i Steinkjer.

 

Min tipsliste, 5 km skøyting (men som sagt: Topp 4 er helt vilkårlig):

 

Utfordrere: Gjesbakk, selvsagt. Dessuten er vel Johaug, Haugrud og Eide kapable til å gjøre noe med listen. Kanskje Vetrhus også, dersom han finner tilbake litt av fjorårsformen.

 

Da håper jeg på en masse løpere som virkelig legger seg i selen for vise at jeg har rett/ tar feil den siste uken frem mot HL, og for all del – ikke nøl med å si fra når det gjelder løpere jeg har glemt, resultater jeg har oversett eller synspunkter på konkurranseopplegget (selv om det er pent lite jeg kan gjøre med akkurat det).