Stafetten i går var skikkelig moro, jeg klemte til, skia satt bra og teknikken stemte. Formen er bra og jeg har allerede begynt å glede meg til jaktstarten i Brusson førstkommende lørdag. Med form i begge stilarter kan det jo bli skikkelig spennende…

Jeg gikk med et smil rundt munnen hele veien i går, det er artig å gå på ski når det stemmer som det gjorde da. Og særlig når det er i så harde løyper som det var i St. Caterina. Overgangen fra 5km sløyfa på Beito til disse knallharde stigningene her var brutalt. Men med form går det som en lek allikevel. Og jeg holdt meg på beina i utforkjøringene også. Det var det ikke alle de andre som klarte. Isete og svingete og stor fart er vel hovedinntrykkene fra dem.

I dag er vi igjen i Livigno, her blir vi fram til onsdag da vi forflytter oss igjen til Brusson hvor lørdagens renn går. Jeg kommer til å trene veldig rolig fram til rennet nå, jeg har belastet tungt i rennene de siste dagene, og med høyden i tillegg er det fort gjort å gå på en smell. Det har jeg ikke særlig lyst til nå. Og her i Livigno er det fint å gå rolige turer, det er veldig slakke løyper her, mye staking. Ideelt egentlig.

Men jammen begynner ikke pastaen å bli litt traurig, mange av gutta ser fram til Davos nå, der er det McDonalds… Det blir saker.

OK, det var det for denne gang, jeg kommer snart tilbake med flere oppdateringer.