Torbjørn Broks Pettersen om innføringen av FIS’ fluorforbud: – Her er det virkelig snakk om å bygge raketten mens vi skyter den opp

Skiforbundet har ikke fått bekreftet at det vil være testapparater på plass til den nasjonale sesongåpningen i november.

– Jeg har ikke sett testapparatet, verken bilder eller skisser, og jeg vet ingenting om hvordan det fungerer, men i november må det være på plass på til den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen. Der må vi være tilstede, være synlig og teste, sier Torbjørn Broks Pettersen, som er leder av langrennskomitéen i Oppland Skikrets. Han er også medlem i FIS regelkomité.

Broks Pettersen vet at FIS har lagt inn en bestilling på 20 apparater til den tyske produsenten som skal levere apparatene, men han vet ikke om Norge får noen av disse og eventuelt hvor mange.

Likevel har han ambisjoner om at de aller fleste løperne skal testes fra første FIS-renn på terminlista.

– Jeg ønsker at vi skal ha ett til to slike apparater klare til bruk på den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen i november.

– Men i tillegg vil jo landslaget ønske å ha ett eller to i smørebussen slik at de kan skanne skiene før de sender løperne ut til start med dem, sier Broks Pettersen til Langrenn.com Pluss.

Verken testprosedyre eller regelverk er klart
Selv om testingen skal innføres fra første FIS-renn kommende sesong, foreligger det ingen konkrete retningslinjer for hvordan testingen skal foregå, om alle løpere skal testes eller om det er snakk om stikkprøver, og hvilke konsekvenser brudd på fluorreglene vil få.

– I de rennene der det er enkeltstart og et halvt minutt mellom hver løper, regner jeg med at det bør gå greit.

– Men i en fellesstart med 150 mann på startstreken slik som i NM kan det bli vanskelig å gjennomføre. Det er ren matematikk, og kommer an på hvor mange testapparater vi har tilgjengelig, sier Broks Pettersen.

Han poengterer at det er utøverne som er ansvarlige for å stille med lovlige ski til start, og at det er utøverne som må ta konsekvensene dersom skiene deres slår ut positivt for spor av fluor.

Det er imidlertid ikke bestemt hvilke konsekvenser en positiv test vil få, utover det innlysende: At løperen må bytte til et annet skipar som ikke slår ut på testen før de får starte.

Strengere enn EU-reglene
Mens fluorforbudet som Skiforbundet innførte i aldersbestemte klasser fra og med sesongen 2018-2019 gjelder fluorholdige glidprodukter, skal totalforbudet som FIS innfører fra kommende sesong gjelde både glid og feste.

Videre omfatter fluorforbudet til FIS samtlige fluorkarbonforbindelser, ikke bare C6, C8 og C12-forbindelser som omfattes av EU-regelverket som trer i kraft i år, forklarer Broks Pettersen.

Det betyr for eksempel at skiprodusenter som nå bruker fluorforbindelser i sålematerialet må legge om produksjonen. Det er en av grunnene til at FIS vil innføre en gradvis lavere grense for tillatt fluor.

I tillegg vil FIS gi løpere og smørere tid til å bytte ut børster og preppeutstyr som har vært brukt til fluorholdige produkter.

– Vi skal bruke testingen i sommer og høst til å finne fram til grenseverdier som gjør at vi ikke rammer uskyldige løpere som for eksempel har ski med fluor i sålen eller har brukt børster og preppeutstyr med rester av gamle fluorprodukter, sier han til Langrenn Pluss.

Hvor stor er fordelen av litt fluor?
– Vi vil nok kunne få noen juksepaver som spekulerer i å ligge nærmest mulig grenseverdien, men når vi senker terskelen vil det bli slutt for de som driver med det spillet, sier Broks Pettersen, og legger til at han uansett ikke tror at litt fluor vil gi store fordeler.

– Skiens egenskaper har mye større betydning for gliden enn det litt fluor vil ha, men kanskje det vil gi en liten fordel i en sprintprolog, sier han.

– Jeg er sikker på at litt fluor vil ha ganske stor effekt
Smøresjefen i det norske landslaget Svein Olav Snesrud er ikke enig med Broks Pettersen i at litt fluor ikke vil ha noen vesentlig betydning.

Også han poengterer at skiens egenskaper er viktigst, slik det også var før fluorforbudet, men understreker at selv litt fluor vil gi en fordel.

Han frykter derfor at en gradvis innføring av forbudet vil føre til et spill om å komme nærmest mulig en gitt grenseverdi.

– Jeg er sikker på at litt fluor vil ha ganske stor effekt, spesielt på enkelte fører. Så hvis det blir slik at litt fluor er lov, men ikke mye, kommer det til å bli en konkurranse i å komme nærmest mulig opp til en gitt verdi, sa Snesrud til Langrenn.com da nyheten om at fluorforbudet skal innføres gradvis ble kjent i slutten av mai.  

Smøreteamet til Skiforbundet har ikke eksperimentert med ulike mengder fluor, men Snesrud er redd for at de som gambler med fluorgrensa kan få en målbar forskjell.

– Vi forholder oss til at dette skulle være et totalforbud, så vi har ikke testet for å finne ut hvor mye fluor som må til for å få en effekt. Men det vi har testet viser at produktene uten fluor er vesentlig dårligere enn de med fluor, sier han.