OVERSKUDD: – HAR DU TO TUNGE ØKTER PÅ RAD KAN DU HA STARTET DEN NEDADGÅENDE SPIRALEN
De aller fleste som satser møter på det før eller senere: litt for mye, litt for lenge, litt for hardt, litt for mye utenomsportslig belastning, over litt for lang tid.
De aller fleste som satser møter på det før eller senere: litt for mye, litt for lenge, litt for hardt, litt for mye utenomsportslig belastning, over litt for lang tid.
OVERSKUDD: EN NØDVENDIGHET FOR Å OPPNÅ ØNSKET UTBYTTE AV TRENINGEN
Slik legger du til rette for kvalitet på alle økter.
De aller fleste som satser møter på det før eller senere: litt for mye, litt for lenge, litt for hardt, litt for mye utenomsportslig belastning, over litt for lang tid. Konsekvensen er manglende overskudd til å få tilstrekkelig kvalitet på øktene og dermed uteblir forventet framgang og progresjon.
Langrenn Pluss tok en prat med tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn. Han var trener for kvinnenes elitelandslag de to siste åra, og for det norske juniorlandslaget i fire år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com.
AVHENGIG AV TRENINGSTILNÆRMING
Rogn forklarer at risikoen forbundet med mangel på overskudd på grunn av trening, avhenger mye av hvordan det overordnede treningsopplegget er bygget. Har man en tydelig periodisering med variasjon mellom lette og tunge bolker, kan man i perioder tære litt på overskuddet. Dersom man derimot trener relativt jevnt over en lenger periode, må man ha overskuddet med seg hele tiden.
– Begge oppleggene kan fungere, og det er ikke slik at den ene tilnærmingen er bedre enn den andre. Men det er viktig å være bevisst på de utfordringene de ulike oppleggene har, sier han til Langrenn Pluss.
Rogn forklarer at de to retningene bygger på ulike prinsipper for å oppnå progresjon.
I en periodiseringsplan er det meningen at man tidvis skal bryte seg mer ned enn man på kort sikt klarer å bygge opp. Som toppidrettsutøver er det lærerikt å kjenne på det at overskuddet svikter litt, og som regel er det ufarlig så lenge det venter en lettere treningsperiode i etterkant, sier han.
– Med slike periodiseringsplaner skal man i perioder føle at treningsbelastningen går utover overskuddet. Men så lenge det er en del av en overordnet plan, er det ikke nødvendigvis noe problem. Da er det greit om øktene begynner å kjennes litt tunge på slutten av en tøff periode, for da kommer det en lett periode like etter, sier Rogn.
For de som trener jevnt mye er det derimot mer bekymringsfullt om man får mer enn en økt eller to på rad som kjennes uforholdsmessig tunge. Med denne treningstilnærmingen er det større fare for å komme inn i en ond sirkel der manglende overskudd kommer snikende.
– Trener du jevnt mye, er du nødt til å ha overskuddet med deg hele veien. Har du to tunge økter på rad kan du ha startet den nedadgående spiralen, og da er det viktig å trekke i bremsen for å finne ut av hva som er årsaken og ta tak i den, sier Rogn.
En treningstilnærming med lengre perioder med høy belastning er mer vanlig blant eldre utøvere, som har fått mer erfaring med hvor langt man kan «tøye strikken».
MER ENN TRENING SOM KOSTER
Rogn minner om at det ikke bare er den fysiske treningen som krever energi. Skole og jobb er typiske eksempler, men det kan også være andre faktorer som spiller inn. Alle elementer utenom treningen vil ha en effekt i det regnestykket, slikt som sosiale aktiviteter og andre forpliktelser.
– Det gjelder å finne en balanse på dette. Det er veldig få som trives over tid med bare å trene og hvile. Det er også overskudd i å gjøre ting som gjør at du trives med livet totalt sett. Du trenger både mentalt og fysisk overskudd, sier Rogn.
Hvordan jobber eliten med å sørge for overskudd, og hvilke elementer kan andre ambisiøse løpere ta med seg fra dette?
I løpet av sin karriere som trener har Rogn lagt merke til at de beste eliteløperne er flinke til å legge en treningsplan og et helhetlig opplegg som tar hensyn til de erfaringene de har gjort seg rundt hvor mye de tåler. Det gjelder både trening og andre forpliktelser.
– De beste løperne er generelt flinke til å ligge i forkant. De har oversikt over hvilke perioder de forventer å ha andre ting som kan tappe dem for overskudd, og legger den overordnede planen etter det, gjerne flere måneder i forkant, sier Rogn.
Videre opplever Rogn at de beste er klare for å ta høyde for uforutsette ting. Skjer det noe som krever mer energi, uansett hvilken årsak, er eliteløperne raske til å justere treningsopplegget deretter.
– Dette er eliteløperne generelt svært gode på. De vet at de må ha overskudd for å få noe ut av treningen. Andre sliter ofte mer med å tilpasse treningsopplegget, endre eller droppe økter de føler de «bør» gjennomføre fordi de står på planen, sier Geir Endre Rogn til Langrenn Pluss.
Han trekker også fram at de beste er gode til å utnytte perioder med mindre treningsbelastning til å få ting gjort. På den måten får de ryddet timeplanen for de tunge periodene med mye trening, intensive samlinger eller mye reising, som også kan tære på overskuddet.
– I perioder med mye og hard trening, er de beste gode til å fokusere på det å samle overskudd til neste økt. Da handler dagene om å spise, trene, sove og slappe av, samt litt sosialt. Da er det ikke plass til mye annet utover det, sier Rogn.




