Kroppen var tung og lite samarbeidsvillig, og jeg slet hele veien. Dette er ingen ukjent opplevelse i høyden, det tyder bare på at jeg ikke var fullt aklimatisert.

Med mange års erfaring vet jeg at dette kan snu fort, og at det på dagens stafett kunne føles bedre.

Vi gikk en ny stafettvariant i dag med 4×3,4 km. Med startposisjon i 2.rekke måtte jeg raskt framover i feltet, åpningen ble vel hard, og blodsmaken kom på toppen av langbakken. Mjølkesyra satt i kroppen resten av løpet, og avslutningen ble for dårlig. Avstanden fram til 1.laget ble for stor.

Helga ble dårligere enn forventet, men jeg går inn for å reise kjerringa fram mot jul. Nå blir det noen rolige dager i Livigno, før det braker løs i Brusson neste helg.

Kanskje blir det noen julegavekjøp til uka……