Pål Golberg ble nylig tatt ut på sprintlandslaget for sjuende året etter karrierens sterkeste sesong, til tross for at den siste delen av sesongen ble avlyst på grunn av koronapandemien.

Langrenn.com Pluss tok en prat med 29-åringen om hvordan han forbereder seg og hvilke rutiner han har inn mot renn.

– Jeg gjør stort sett det samme hver gang, uansett hva slags renn det er. Siste dagen før rennet går vi gjennom løypa felles med hele laget.

– Vi går løypa fra start til mål, diskuterer hva slags type løype det er, enten det er sprint eller distanserenn vi skal gå, sier Golberg.  

Løypegjennomgangen er avgjørende
Løypegjennomgangen med laget fyller flere behov for Golberg. Først og fremst gir den en mulighet til å diskutere løypa og særegenhetene ved akkurat den traséen. De tester ulike strategier for hvordan de skal gå de forskjellige partiene i løypa, og diskuterer hva de tror vil være mest effektivt i ulike scenarier.

Dette gir Golberg et grunnlag for å legge en plan for hvordan han vil angripe løypa på renndagen.

– Den konkrete planen vil variere fra løper til løper. Men du må gjøre løypa til din egen, slik at du kan gå fort i de partiene der du har dine styrker og vite hvordan du kan nedspille dine svakheter slik at du kan ta flest mulig plasser uten å bruke for mye krefter, forklarer han.

Løypegjennomgangen fungerer også som en siste treningsøkt før rennet, og varer som regel fra en time til en time og et kvarter, inkludert oppvarming og nedkjøring.

Etter en oppvarming går de gjennom de ulike partiene i løypa i konkurransefart, slik at de vet hvordan løypa kjennes i høy fart og med høy puls, og hvordan den oppleves med flere løpere rundt seg.

Er det distanserenn, tar de også en av rundene eller omtrent fem kilometer i rennfart, for å ha kjent litt på syra.   

Hva er din strategi for sprintrenn?

– Du har så klart en plan, men i heatene er det fem andre løpere rundt deg som er med på å bestemme hvordan løpet går. Jeg vinner ikke på ren hurtighet, men jeg er taktisk god. Det må jeg utnytte til å gå fort nok slik at jeg kommer meg i den posisjonen jeg må være inn på oppløpet, sier han.

Hvordan får du utnyttet dine styrker?

– Siden jeg ikke er den som er raskest, er jeg nesten aldri den som tar starten. Men jeg er god til å se hvor jeg kan komme forbi og ser etter muligheter til å avansere plasser når farten går litt ned, når vi går i lettere terreng og på steder der mange mister fart. Akkurat hvor de stedene er, varierer fra løype til løype, men ofte er det mulig å ta plasser ut av svinger.

Hvordan legger du opp strategien i distanserenn?

– Det er mye likt som i sprint. Det gjelder å utnytte sine styrker som løper og gå fort der man har en fordel, og minimere skaden i de partiene der man ikke har det, sier Golberg, som foretrekker enkeltstart framfor fellesstart.

– Enkeltstart er hardere, men jeg synes det er en kulere konkurranseform. Du må kjempe mot deg sjøl og klokka. Da må du stole på deg sjøl og de valgene du gjør underveis. I fellesstart er du egentlig bare med i toget, og det er enklere taktikk. Det gjelder bare å spare mest mulig krefter der det er mulig, og avansere plasser der du kan.

Hva er det som trigger deg med individuell start?

– Jeg liker å kjempe mot meg sjøl og klokka. Da må du stole på deg sjøl og den farten du sjøl legger opp til. Det raskeste er å gå i en jevn fart gjennom hele løpet, men hvis du kjenner etter en runde at du får for mye syre, må du justere.

– Derfor gjelder det å finne en fart ut fra start som du vet du kan holde gjennom hele distansen. Det krever erfaring, sier Pål Golberg til Langrenn Pluss, og legger til at sekunderinger bare er delvis nyttige.

– Det er den følelsen du har sjøl du må stole på, så sekunderinger har ikke så mye effekt for meg. Det er i så fall bare helt på slutten av et løp hvis det står om sekunder.