Den har ligget der en uke nå, snøen. Allerede har den overlevd det første mildværet og dermed sendt inn søknad om fast etablering for vinteren. For en nyoppkjørt halvmeter i Myrkdalen pleier å ha godt fotfeste. Fem snødekte kilometer i november er heller ikke hverdagskost for en vestlending.

Gjensyn

En skiløper kaver sagte opp den tøffe motbakken ytterst i løypen. Det går litt tungt, og teknikken sitter ikke helt som den skal. Men skiløperen tar heller ut noen ekstra krefter i en slik anledning. Følelsen av endelig å ha ski på beina får melkesyren til å bli mindre viktig. For det er lenge siden nå. Bare en kort uke på Folgefonna i juni har avbrutt det alt for lange skisølibatet.

Store, hvite filler slår mot ansiktet i utforkjøringen. Skiløperen bryr seg lite. Følelsen av snø i ansiktet bringer bare entusiasme med seg. Han passerer skistadion, der noen av IL Eldars skiskyttere ligger på mattene sine. Det skal de få være alene om, tenker skiløperen og begir seg ut på en ny sløyfe. Det går lettere nå, ja fremgangen kan merkes på under en time. Fjorårets kunster vekkes raskt til live, sammen med de gode minnene snøen bringer med seg.

Nysnø

Stillheten dominerer i løypene i dag. Borte er sekundantene, speakeren og smørerne. De våkner vel snart fra sommerdvalen sin de også, tenker skiløperen i det han tar fatt på en ny bakke. For mens han er alene i løypen trer denne glemte dimensjonen av snøtreningene frem. Den totale roen. Stereoanlegget av bilmotorer fra høstens rulleskiøkter er borte, og byttet ut med en dyp knirking fra skiene. En lyd som heller understreker stillheten enn bryter den.

Stille faller også snøen mot bakken, og laget på bakken bygger seg lydløst høyere. Noen ganger skjærer solen seg gjennom skydekket, men blir raskt avbrutt. Det er snøen sin dag i dag.