Midt i sommerevarmen raser en brennhet debatt om framtida til klassisk langrenn. I podcasten Skiklubben hiver kjendisprofilen Emil Gukild ut en brannfakkel: – Må klassisk langrenn dø?  

I panelet sitter blant annet Vegard Ulvang. Og den tidligere langrennstoppen er krystallklar på skjebnen til den tradisjonsrike stilarten. 

– I den lange utviklingen er det (staking/klassisk langrenn) et blindspor. Den kommer til å dø, og den må dø. Dessverre, sier Ulvang tørt. 

Gukild bryter igjennom: 

– I Ski Classics, er det et blindspor å ha staking der i 10-20 år til eller må man over på skøyting? 

– Ikke skøyting, men fri teknikk. Du kan gjøre hva du vil, parerer Ulvang. 

– Da ender jo alle med å skøyte, skyter Gukild inn. 

– Og vi kommer til å komme dit, men deg vil ta litt tid, svarer Ulvang. 

– Jeg har selv opplevd å gå skirenn med feste og blitt slått av noen som helt klart jukser, kommenterer Ulvang. 

Gukild mener at stakesporet er fint for mosjonister. 

– Jeg kunne ikke vært mer uenig, sier Ulvang, og lener seg tilbake. 

– Det øker avstanden mellom massen og eliten.

Se også: 
Tour de France-krav ville snudd Ski Classics: Se hvem som hadde vunnet

Saken fortsetter under

Aukland er uenig

Dommen gjør Anders Aukland både litt trist, men ikke minst overrasket. 

– Jeg ser en oppblomstring av klassisk og interessen for lange turrenn, Marcialong, Vasaloppet, Birken, med at de 300 første staker, sier han, og fortsetter. 

– Mange begynner å gå på rulleski. De står på stakemaskin. Så jeg ser masse fordeler med staking.

Langrennsprofilen ble olympisk mester i stafett under OL i Salt Lake City i 2002 og verdensmester i 2003. Aukland har også vunnet prestisjefylte langløp som Vasaloppet og Birkebeinerrennet flere ganger, og var en pioner innen utviklingen av langløp og langløpsserien Ski Classics som er basert utelukkende på klassisk langrenn. 

Se også:
Anders Aukland gir ut bok i midten av august: – Du trenger bare tre økter i uka!

Saken fortsetter under

Langrennsekspert: – Vegard har nok dessverre helt rett 

Langrennsekspert Petter Skinstad gir den tidligere skitoppen langt på vei rett i sin dom over staking. 

– Vegard har nok dessverre helt rett. Det er urealistisk å tro at langrennssporten på sikt ikke skal bevege seg i samme retning som skiskyting og kombinert, der de kuttet ut klassisk og gikk for det raskeste alternativet for mange år siden, sier han. 

Skinstad trekker paralleller mellom klassisk langrenn og andre marginale disipliner som kappgang og brystsvømming. 

– Det er veldig fine og tradisjonsrike øvelser som samtidig er tregere måter å ta seg frem på. Stakinga er i så måte et sidespor som dessverre bidrar til å ta livet av den klassiske øvelsen, er jeg redd, da en beveger seg lengre og lengre vekk fra det klassiske som skisporten jobber for å ivareta, kommenterer Skinstad. 

To store utfordringer 

Skinstad ser to store utfordringer for langrennssporten. 

– Hovedutfordringene blir da at dette 1) ikke likner nok på klassisk, og 2) at det blir ALTFOR mye skøyting, også blant proffene, sier han og forklarer videre.

– Dette kan minne om manglende knestrekk og bakkekontakt (løping) i kappgang og ulovlige undervannstak i brystsvømming (frisvømming). Håpet må i så fall være at man også i langrenn får en form for butterfly, som er «ulovlig» brystsvømming og dermed blir en egen klasse. Hvor ofte ser man en mosjonist eller turist svømme butterfly? 

– Jeg tror ikke skisporten har plass til en egen stakeklasse og egne konkurranser, og heller mer mot at det blir som i kappgang. Den sporten er dessverre på vei ut av OL, med redusert øvelsesutvalg og en usikker fremtid. 

Catch-22

Slik Skinstad ser det, står langrenn i en «catch-22 situasjon», der alle løsninger har klare ulemper. 

– Ved ikke å bevare klassisk som konkurranseidrett, er jeg veldig skeptisk til at langrennssporten skal klare å beholde seks øvelser i OL. Det vil i så fall være negativt for interessen og inntektsgrunnlaget i sporten, samtidig som det vil bli et mindre og mer homogent utøvergrunnlag. På den andre siden finnes det en rekke gode argumenter til hvorfor det er en fordel om det kun blir skøyting i konkurranseidretten, som for eksempel betydelig reduserte utgifter, sier Skinstad, og konkluderer. 

– Staking trenger selvsagt ikke forsvinne fra aktiviteten langrenn selv om klassisk forsvinner på toppnivå, akkurat som folk fortsatt går fort for å trene eller svømmer bryst når de er på stranda. Men som konkurranseidrett går det nok dessverre den retningen Vegard beskriver.

Samtidig observerer langrennseksperten også at de som vil bevare stilarten selv bidrar til å avskaffe den. 

– Det ironiske er at de som selv vil bevare klassisk – og utvilsomt har mest å tjene på det, tilsynelatende er de samme som bidrar til å ta livet av den øvelsen. Det kan være noe å ha i bakhodet der man står på barrikadene.