Astrid Uhrenholdt Jacobsen slår alarm: Halvparten av satsende landslags- og toppidrettsutøvere lever under fattigdomsgrensen.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen er leder av utøverkomiteen i Norges idrettsforbund, og under lederkonferansen til Norges idrettsforbund på Gardermoen i helga la hun fram kalde fakta for toppsjefene i norsk idrett. 

– Idrettsutøvere blir ikke tatt seriøst når de forteller om hvor dårlig råd de har ved å satse på toppidrett, sier den tidligere verdensmesteren i langrenn. 

Til tross for at norsk toppidrett leverer fantastiske resultater er det noen utviklingstrekk i norsk toppidrett som det er grunn til å se på med bekymring, sier Uhrenholdt Jacobsen.

Som leder av utøverkomiteen er Uhrenholdt Jacobsen utøvernes talsperson i viktige saker. Hun er alvorlig bekymret for de rammebetingelsene de enkelte toppidrettsutøverne har, og mener mange ikke tas seriøst når de forteller om hvor dårlig råd de til å satse.

– Det er både store og skjeve forskjeller i markedsinntektene til idrettene. Så lenge toppidrettsaktiviteten er så avhengig av disse er realiteten at de mindre idrettene strever med å ha tilstrekkelig inntektsgrunnlag som sikrer satsing på toppidrett overhodet, sier Uhrenholdt Jacobsen.

– I flere av de paralympiske og olympiske idrettene må utøverne selv bidra med en egenandel til forbundet, for å finansiere opp deler av landslagssatsingen, sier Uhrenholdt Jacobsen.

Les også: Så hardt satser de nest beste i Norge

Under EUs fattigdomsgrense
Uhrenholdt Jacobsen viser til at halvparten av de utøvere som mottar Olympiatoppens utøverstipend på 120 000 kroner i året, altså utøvere som er i verdensklasse i sine idretter, lever på midler under EUs fattigdomsgrense som i dag er på 260 000 kr i året.

– Det er også i denne gruppen vi finner flest av de som også betaler for å være på landslag. Dette er toppidrettsutøvere som gir avkall på pensjonspoeng og sikkerhetsnett i tilfelle noe går galt. Hadde ikke disse menneskene tilhørt toppidretten, og utad vært en del av en suksesshistorie, hadde vi kalt det sosial dumping, sierUhrenholdt Jacobsen.

Les også: 
Svenske langrennsløpere freser: Premiepengene er latterlig lave

Stipend på stedet hvil
Utøverkomiteens leder er svært bekymret for stipendordningen som har stått på stedet hvil i lang tid.

– Stipendstørrelsen på 120 000 kroner har ikke blitt endret på over 10 år, samtidig har rammebetingelsene blitt dårligere for mange av idrettene og utøverne. Over tid er ikke dette en bærekraftig toppidrettsmodell, sier Uhrenholdt Jacobsen, og trekker fram ringvirkningene av koronapandemien som et eksempel: 

– Da OL i Tokyo ble utsatt ett år, var det mange som fikk store problemer. Sparepenger og mulighet til permisjoner fra jobb og studier var brukt opp. Sponsorer forsvant. Mamma og pappa hadde kanskje ikke mer å gi. Norske utøvere flyttet hjem på ungdomsrommet for å overleve.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen stiller seg derfor spørsmålet «Vil Norge ha toppidrett?» og svarer på sitt eget retoriske spørsmål.  

– Dette har toppidrettssjefen uttalt mange ganger. Hvis svaret på dette retoriske spørsmålet er ja, så trenger vi bedre rammebetingelser både for særforbund og utøvere.