18-åringen fra Midstuen i Oslo er en av tre langrennsgutter som er med på Team Morgendagens helter.

Sist vinter vant han norgescupen sammenlagt og fikk bronse på ti kilometer klassisk under Ungdoms OL. Seieren i klassen og 14. plassen totalt på Skarverennet i 2010 er også noe han setter høyt.

Talentet er stort, men han er litt forsiktig med å sikte alt for høyt.

– Jeg har ikke satt meg noe mål om å vinne OL-gull. Skal man klare noe slikt, må man nok også ha litt flaks, sier heminggutten.

Under VM sist vinter fikk han føle stemningen på kroppen som en av de som var i løypepatruljen.

– Det var gøy. Stemningen var super. Vi som var i løypepatruljen fikk sett mye, da vi kunne være nesten alle steder.

Bostedet er rett ved unnarennet av Midstubakken. Opp til Holmenkollen er det 20 minutters gange.

Mye på rulleski
Høsten 2008 fikk han beinhinnebetennelse i begge leggene. Unggutten føler ikke at han løp ekstremt mye, men det ble for mye for beina.

– Jeg har fortsatt betennelse i begge leggene, men de er mye bedre enn de var for ett og to år siden. Nå kan jeg løpe en halvtimes tid et par ganger i uka så lenge jeg holder meg til mykt underlag. På asfalt og grus må jeg holde meg unna. Myr er det beste underlaget.

Mathias Borgnes er blitt en av de beste juniorene i langrenn selv om han knapt nok løper noe på beina. Foto: Erik Borg.

– Savner du å kunne løpe mer?

– Ja, jeg er glad i å løpe, men det går fint også uten løping. Jeg går på rulleski, padler og sykler. Om høsten er opptil tre-fjerdedeler av all trening på rulleski. Alle hardøkter er også med ski på beina.

– Det er kanskje fordeler med å trene mye på rulleski?

– Ja, jeg blir sterkere i staking. Rulleski er også mer relevant for ski enn løping.

– Hvordan er det å ikke kunne være med på lørdagstrening og mye annen trening i Heming – som er på beina?

– Det er selvfølgelig kjedelig å dra ut alene på rulleski når de andre løper, og særlig om høsten når veiene er isete og glatte. Den største utfordringen ved å ikke kunne løpe er å få til de gode, harde intervalløktene på høsten, som jeg stort sett gjør alene.

– Trener du nesten bare alene?

– Jeg trener veldig mye alene, selv om jeg kommer fra en stor klubb, og skimiljøet i Oslo er stort og bra. Det at jeg ikke kan være med på løpeøkter, gjør at jeg er blitt veldig flink til å trene alene siden jeg må det. Jeg tror det kan være gunstig å trene hardøkter alene. Da lærer man å presse seg ordentlig selv om man går alene, noe man ofte gjør i renn, sier han.

Oslogutten roser miljøet i klubben og interessen for å møte med treningstøy.

– På trening er det alltid 10–20 utøvere. Som elev på Wang toppidrett har jeg også mulighet til å trene mye og godt i skoletiden.

Therese Johaug skal gi ham gode råd det kommende året. Hun er hans mentor.

– Hun kan mye og har mye erfaring. Det blir interessant å få høre mer om hva hun gjør for å finne formen, både til enkeltrenn, men også til mesterskap.

Venn med fiskestanga
På denne tiden av året konkurrerer ikke idrettstalentet. Det har han ikke noe i mot. Dermed blir det tid til å drive jakting og fisking. Det blir mange dager med fiskestang eller gevær både på Hardangervidda og Nordmarka i Oslo i løpet av den lyse årstid. Når det gjelder fisk, er det ørreten som lokker.

– I hvilke vann jeg fisker? Det er hemmelig, ler han.

Når det dreier seg om jakt, handler det blant annet om reinsdyr og hjort.

– Det blir kanskje trening av jaktingen også?

– Det er nok mest avkobling.

– Men må du bære et reinsdyr ned fra fjellet, merkes det vel?

– Joda, da blir det trening.