Fem felles måltider om dagen – med trivsel på menyen

Slik jobber kvinnenes elitelandslag med kosthold og ernæring.

– Vi er mye mer obs på betydningen av kosthold for prestasjonene nå, og er blitt nøyere på det. Jeg tror nok også at utøverne trener både mer og hardere, og dermed har en større totalbelastning enn før. Derfor er det med kosthold som en prestasjonsfaktor også blitt viktigere, sier hovedtrener for kvinnenes elitelandslag Ole Morten Iversen.

Han har vært involvert på trenersida i det norske langrennslandslaget siden tidlig på 1990-tallet, og forteller at det er stor forskjell på hvilken plass kosthold og restitusjon har nå sammenliknet med da han startet.

På hvilken måte jobber dere med ernæring og kosthold i landslaget nå?

– Vi er blitt flinkere med tilrettelegging for løperne, både på de stedene vi bor, men også med slikt som å ha med drikke og energiprodukter underveis tilgjengelig under økter, etter trening, og i forbindelse med konkurranser. Der er vi veldig «på», pusher litt på utøverne, og kjøper inn ekstra hvis det er noe de ønsker i tillegg til det vi har.

– På den måten bygger vi opp under budskapet om at dette er viktig, og viser at vi mener noe med det vi maser om, sier Ole Morten Iversen til Langrenn.com Pluss.

Landslaget har tilgang til fagfolk på Olympiatoppen med mye kompetanse rundt kosthold, ernæring og prestasjonsevne, og det er noe de bevisst benytter seg av jevnlig.

– Vi bruker ofte samlinger og fellestreninger som en mulighet til å minne løperne på betydningen av kosthold. Vi har blant annet en ernæringsfysiolog som kommer og har innlegg på en eller to samlinger i året, snakker om hva som er viktig i forbindelse med prestasjonsernæring, og gir løperne noen tips om hvordan de kan få i seg det de trenger, sier Iversen.

I tillegg følger fagavdelingen ved Olympiatoppen og landslagets helseteam også opp individuelt de løperne som trenger eller ønsker det. Alle løperne må gjennom legesjekk og de må ha helseattest for å få konkurrere.

Helseattesten skal blant annet avdekke om utøverne har ernæringsmessige eller andre medisinske utfordringer som gjør at de eventuelt ikke er skikket til å konkurrere.

– Jeg føler at vi gjør en god jobb på det området, selv om det dessverre også er noen eksempler på at vi ikke har greid å følge opp godt nok, sier Iversen, som er opptatt av at utøverne får i seg nok næring, både i forhold til prestasjonsevne og helse.  

Omsorg og lett masing fungerer
Men selv om ekstern kompetanse og faglig påfyll er nyttig, har Iversen stor tro på jevnlige påminnelser i det daglige.

– En ting er å høre på et foredrag en kveld på en samling. Men vi opplever at jentene setter pris på at vi maser litt på dem, at vi kjøper det de vil ha og at vi kommer bort til dem med drikke og litt påfyll etter renn. Det er slike småting som vi ser at hjelper når de ikke har lyst på noe, sier han.

Fem felles måltider om dagen – med trivsel på menyen
– På samlinger og reiser har vi fem felles måltider om dagen, og da skal alle møte opp, uavhengig av om de er sultne eller ikke. Men vi er opptatt av å skape trivsel rundt maten.

– Vi sitter lenge ved bordet, slik at alle skal ha tid til å få i seg nok mat, og vi prater mye sammen. På den måten blir fellesmåltidene også viktige sosiale høydepunkter på dagen, sier Iversen.

Han poengterer at trivsel og hygge rundt måltidene er ekstra viktig i perioder der utøverne trener hardt eller mye, slik som på samlinger, og i forbindelse med renn der mange opplever dårligere matlyst fordi de er nervøse eller tar seg helt ut.

– Når du kjenner på usikkerhet eller er helt utmattet er det ingenting som frister, og da kan små detaljer rundt måltidene og matinntak være helt avgjørende for at de skal få i seg nok næring likevel, sier Iversen.

Helst egen kokk
Landslaget legger mye ressurser i å tilrettelegge for gode måltider og tilgang på sunn og riktig mat. På samlinger og reiser har laget tett dialog med kjøkkenet der de skal bo god tid i forkant av oppholdet, slik at utøverne skal få den maten de trenger, de matvarene de er avhengige av, og at laget får maten og måltidene på de tidene de vil ha dem.

Men aller best blir det når landslaget bor på storhytter eller leiligheter der selv kan stå for matlagingen. Da har laget med seg egen kokk, og det ser Iversen at løperne setter pris på.

– Vi har en kokk som vet hva jentene liker, og hva de vil ha til alle måltidene. Da kan vi gjøre ting som setter en liten ekstra spiss på maten, og vi ser at jentene spiser mer når vi har med kokk enn de gjør ellers, og det er viktig, sier han.

– Når de trener mye og konkurrerer hardt, er det viktig at de spiser selv om de ikke er sultne. Da er det å ha trivsel og ro rundt måltidene ekstra viktig, og ikke minst kan små detaljer som hjemmebakt brød og hjemmelaget syltetøy, og tilbehør som er smakfullt og gir bra energi gjøre at det blir litt lettere å gjøre den jobben, sier Ole Morten Iversen til Langrenn Pluss.

– Kunne vi gjort mer? Vi spør oss stadig om det er noe mer vi kunne gjort eller noe mer vi burde gjort, men til slutt koker det ned til at det er opp til løperne å spise maten. Den jobben må de gjøre sjøl.