Han var det sosiale navet og midtpunktet i smøreteamet, smurte for Marit Bjørgen og Petter Northug, og kjent som en av bransjens beste. Men alene på hotellrommet drakk han for å døyve ensomheten.

Landslagssmøreren som smurte for Marit Bjørgen og Petter Northug og flere av verdens beste løpere skjulte en mørk hemmelighet i årevis. For Stian Grønås drakk nesten hver dag, og kjøpte fem-seks flasker vodka i uka for å rømme fra ensomheten. 

Når åpner den tidligere landslagssmøreren opp om årene med alkoholen og ensomheten, og det som ble vendepunktet. 

Men hvordan kunne han havne i den situasjonen? For å skjønne det, må vi skru tida tilbake. 

Skulle bli skiløper – ble skismører

Som ung var Grønås en lovende langrennsløper. I 1997 flyttet han fra Fauske til Lillehammer for å satse fulltid på skikarrieren. Men det gikk ikke helt som han drømte om. Så han ikke ble langrennsløper, men skismører. 

– Jeg var bestandig aktiv og trente mye. Men jeg hadde ikke den framgangen jeg ønsket, og slet med ryggen. Jeg skjønte at jeg aldri kom til å bli noen skiløper, selv om jeg trente 100 timer i måneden. Samtidig ga miljøet meg ekstremt mye. Ikke var jeg noe skolelys heller. Så det at jeg kunne gjøre et levebrød ut av å være i skimiljøet som skismører, så fristet det veldig mye, sier Stian Grønås sier Avisa Nordland.

I den jobben var Grønås en av bransjens beste. Etter at han ble ansatt i det norske smørerteamet i 2001, hadde han ansvaret for skiene til både Marit Bjørgen og Petter Northug, og flere av verdens beste løpere. 

Grønås jobbet som landslagssmører fra 2001 til 2009. Da ble han racingsjef på Madshus, fram til 2014. Så jobbet han fem år i Bama, før han gikk tilbake til Madshus i 2018. Der var han fram til 2024, da han mistet jobben på grunn av nedskjæringer. 

– Det har vært fryktelig mye moro. Hadde man skulle skrevet bok, så ville ikke folk trodd på det. Jeg har hatt fantastiske jobber. Men det var også en bakside, røper han.

For det var i tida som skismører at det skar seg for Grønås. 

Drakk fem-seks flasker vodka i uka

Grønås elsker folk, og han elsker å være midt i det som skjer. Han var på reise hele vinteren, og traff mange mennesker. Men på hotellrommet kunne det fort bli ensomt. 

– Når du kommer på hotellrommet alene, mellom 100 og 150 kvelder i året. Så velger du å ikke dra ut på joggetur eller legge seg …, innrømmer Grønås.

– Jeg skal være så brutalt ærlig å si at jeg valgte ofte å drikke. Det var en dårlig kombo. Når man velger alkohol og mat, kanskje for å rømme fra ting som er litt vanskelig, så er det jævlig dårlig. Jeg drakk mye, og kjøpte ei flaske vodka fem-seks ganger i uka. Om jeg ikke var alkoholiker, så grenset jeg nok veldig nært opp mot å kunne kalles det, sier 48-åringen.

Saken fortsetter under

Vendepunktet

Med alkoholen og livsstilen gikk vekta i været. På det meste veide Grønås 143 kilo fordelt på 177 centimeter. Samtidig døde også faren hans, Petter Grønås, under en treningsøkt i skogen. 

Men det var ikke før Grønås fikk ny fastlege for fem år siden at det skjedde noe. På den andre timen med henne, fikk han rene ord for pengene. 

Legen sa rett ut at «Vet du Stian. Det er ingenting som feiler deg. Du har et kjempe utgangspunkt. Du er overvektig og lat, og du må skjerpe deg»

Det ble et brutalt vendepunkt for Grønås. 

– Jeg hadde egentlig slått meg til ro med at jeg kom til å være en tjukkas, og en dårlig trent bajas så lenge dette livet varer, og jeg tenkte at det kom ikke til å vare så lenge. Så da kan det bare være sånn. Jeg var på det nivået, sier Grønås.

Nå hadde han fått et realt spark bak, og tok tak.

 – Jeg har en familie som nok har gitt meg altfor mange sjanser, og stått last og brast med meg, og det er jeg utrolig takknemlig for. Men den som gjorde hele forskjellen for meg, var fastlegen min.

Måtte kutte helt

For Grønås ble løsningen å kutte alkoholen totalt. Han har lagt om kostholdet, og trener regelmessig igjen. Fra 143 kilo er han nå nede på 91 kilo. 

I sommer gikk han på Galdhøpiggen. Forrige uke løp han mosjonsløpet Bodøryggen, i nærheten Fauske der han er født og oppvokst.   

Stian Grønås har det bedre og ser bedre ut med 52 færre kilo å bære på. Og flere av utøverne han smurte for har lagt merke til det. 

– Marit Bjørgen kom bort til meg i vinter og sa at hun kjente meg nesten ikke igjen. Det var veldig artig. Jeg er jo utrolig stolt over at jeg har klart å endre livet mitt, og gå ned så mye.

Saken fortsetter under

Tydelig råd

Grønås er ikke moraliserende overfor personer som ønsker å ta seg et glass. Men han har ett råd. 

– Min oppfordring, og det står jeg ganske støtt i er; Dersom alkoholen ikke gjør deg glad, så bør du kutte den ut. Og den alkoholen du drikker alene synes jeg også du skal kutte ut. Dra på fest og kos deg, men ikke sitt alene og drikk. Det var det som for meg ble veldig dumt å holde på med, sier Grønås. 

Fortsatt i smørebransjen

Etter at Grønås ble sagt opp på Madshus i fjor, begynte han i Swix, der han jobber med å blande skismøringen som brukes i konkurranser. 

– Jeg står over gryta, mikser og trikser med å lage all skismurning. Faktisk så lager vi i min avdeling nesten 65 prosent av all skismurning som lages i verden. Vi produserer alt for Swix og Toko, forteller Grønås. 

Mundal mistet jobben 

Stian Grønås er ikke den eneste i langrennsmiljøet som har slitt med alkohol – og tatt et oppgjør med den. 

Også tidligere landslagstrener Steinar Mundal har vært åpen om sine alkoholutfordringer. 

Like før VM i Lahti i 2001, ble Mundal sparket som trener på grunn av alkoholproblemer. Han fortsatte å drikke, og var til slutt så langt nede at han vurderte selvmord i 2005.

Det bunnpunktet ble også vendepunktet. Mundal tok et ærlig tak i seg selv og jobbet seg gjennom noen tunge år. I 2008 fikk Steinar Mundal tilbake jobben som landslagstrener.