Med andreplassen på verdenscupsprinten fredag gikk Thomas Helland Larsen seg for alvor inn i landslagsdiskusjonen. 

Overraskelsesmannen som vant det stjernespekkede rulleskirennet Ragde Charge Tryvann Opp i høst knallet til igjen med en spektakulær andreplass på verdenscupsprinten på hjemmebane på Lillehammer fredag. 

Forrige helg vant han Norgescupsprinten på Gålå, der vinneren ble belønnet med friplass til verdenscuprunden på Lillehammer denne helga. 

Helland Larsen var imidlertid sistemann som kom med fra prologen på Lillehammer fredag ettermiddag: Han kom på 30. plass, og var bare sju tideler fra å ryke ut der. 

– Jeg trodde jeg hadde røket ut. Det var overraskende dårlig. Jeg pleier egentlig å være veldig god i prologer, sier den ambisiøse Team Norconsult-løperen til Langrenn.com. 

Hva skjedde i prologen? 
– Jeg ble så jækla kald. Det var minus 17 grader i lufta, og jeg kjente verken hender eller føtter, og jeg tapte sjukt mye på slutten, fra toppen av den siste bakken og inn. Da var jeg bare stiv, sier Helland Larsen, og forklarer at han trodde løpet var kjørt allerede der. 

– På så korte distanser er du helt avhengig av å være skikkelig varm for å prestere. Teknikken og muskulaturen fungerer ikke bra hvis du er kald, og jeg trodde jeg hadde røket ut siden jeg tapte på mye på slutten, sier han. 

Hva gjorde du annerledes på sprinten denne gangen enn de to første gangene du gikk verdenscupsprint? 
– Jeg greide å holde lave skuldre og la være å tenke på konsekvenser underveis. Jeg var mye mer bevisst på det mentale, at jeg ikke skulle legge så mye press på meg selv eller tenke på konsekvenser hele tid, men at jeg har alt å vinne. Da klarte jeg også å nyte det mye mer og være i nuet, og fokusere på det jeg skal gjøre. Det var helt avgjørende for at jeg greide å takle heatene så mye bedre denne gangen, sier han, og fortsetter:

– Jeg fikk et veldig vanskelig første heat. Da gikk jeg mot Johannes Høsflot Klæbo, Erik Valnes, Joni Mäki og Lucas Chavanat. Men da jeg taklet det, skjønte jeg at det kunne gå bra. 

På de to første verdenscupsprintene du gikk røk du ut i kvartfinalene. Hva var det som var nøkkelen for å ta seg videre i heatene? 
– Det var det at jeg klarte å holde lave skuldre og leke meg. Da går jeg fortest. Men det var også viktig at jeg knekte en kode og fant en god taktikk i det første heatet. Jeg kjente at jeg hadde bra fart i kroppen og skjønte at jeg kunne klare å ta inn et par plasser på oppløpet. Da lå jeg litt bak og sparte krefter, for å ha en sterkere avslutning, sier han, og forklarer at til finalen måtte han justere litt på tilnærmingen: 

– I finalen er alle litt mer offensive. Det er null rom for feil, og alle går litt tettere, så da kan du ikke tillate deg å falle for langt tilbake. Så da gikk jeg litt hardere fra start.  

Det var imidlertid ikke gitt at Helland Larsen skulle gå videre fra semifinalen. Der gikk han mot Klæbo igjen, samt Richard Jouve, Håvard Solås Taugbøl, Even Northug, og amerikaneren Kevin Bolger, og Helland Larsen endte på fjerdeplass. Men med den gjengen i samme heat gikk det også styggfort, og selv fjerdeplassen hans holdt til å gå videre som lucky loser.