Turløpere i dag går generelt færre renn pr. vinter enn i 1980-årene. Det er mer oppmerksomhet omkring Birken, som mye annet i samfunnet er blitt business.

Flere nordmenn deltar også i turrenn utenlands, noe som begynte i det små for drøye tre tiår siden.

Konkurransen i turrenn er skarp. Typer som Gunnar Tronsmoen (1929–) fra Alvdal har hevet nivået og banet vei for steinhard satsing. De beste turgåerne i dag er mer seriøse og trener mer enn eliteutøvere for 40 år siden.

Mange birkebeinere på klasseseier- og merkejakt er villig til å gå gjennom skjærsilden for å lykkes.

Turrenn avspeiler som all idrett utviklingen i samfunnet. Nordmenn er rike og velfødde, og de fleste har fysisk makelige jobber. Vi har tid, råd og lyst til å gå på ski i fritida.

Vi har særlig behov for og godt av å komme ut i naturen om vinteren. For mange er turrenn en ekstra motivasjon til forfriskende friluftsliv, det er kameratskap og pesende moro. Interessen for langrenn er stigende, og turrenn har en fremtid så lenge det finnes snø.

Se også
Turrennenes historie i Norge – del 1: Det første Birkebeinerrennet.
Turrennenes historie i Norge – del 2: Vidarløpet var verdens største.
Turrennenes historie i Norge – del 3: Turrenn øker i antall.
Turrennenes historie i Norge – del 4: Birken får økt oppmerksomhet.

—

Artikkelen er skrevet av Thor Gotaas. Han har blant mange andre bøker skrevet boka «Først i Løypa – Historien om langrenn i Norge».

Til venstre Oddvar Brå på coveret av Først i løypa. Til høyre Thor Gotaas.

Først i løypa – Historien om langren i Norge – er til salgs i bokhandelen og i nettbutikker som for eksempel: Bokkilden – Haugen Bok – Tanum.